© 2017 Kirkerud Andelsgård

  • s-facebook

KIRKERUD

Gård nr. 41,
bruk nr. 6 i Røyken.

Randi Elisabeth og Lars overtok driften av gården i 1987 og eiendommen i 1991. Randi var i jobb som lærer, Lars som marinbiolog og forsker. – Senere i sin fars fotspor som kirketjener, så lærer, til han nå er mest opptatt av birøkt og biavl.

Det var nå ikke lenger husdyr på gården. Det ble dyrket blomster for salg ved siden av frukt, noen år såkalt økologisk. I låven var det blitt en leilighet som søsteren Marit og hennes mann Edgar hadde innredet. Randi og Lars hadde overtatt kårboligen etter bestefar Lars, og bygde på dette, til hus for seg og de tre døtrene Ingrid, Kirsti og Hilde. Nå fikk gården kommunalt vann og kloakk. Drivhuset ble satt i stand og brukt til blomster, men ble stående og forfalle fra slutten av 90-tallet, da gårdsdriften var på et lavmål. Innmarka ble brukt til sauebeite noen år. Låven ble ryddet. Frukttrærne ble fortsatt stelt, og høstet når det var noe å selge. 

Men så, for 3 år siden, slo ideen om andelsgård ned. Etter dette har det skjedd mye på den vesle gården vår, drevet fram av mange som er interesserte i grønnsakdyrking og spesielt de som vil overta gården etter hvert.

 

Gården har nå 27 dekar innmark hvorav 7 dekar er fulldyrket jord. Andelsgården bruker vel halvparten. Utmarken dekker 40 dekar. Den omfatter 4 hyttetomter på til sammen ca 6 dekar. Halvparten av utmarken er fredet og inngår i Slemmestadåsen-Morberg Naturreservat.

28.09.2017. Lars.

Live født Jaksland og Lars Andersen var de første i slekten som bosatte seg her. Det var i 1825 at Lars Andersen kjøpte jordstykket «Kirkebraaten i Oddemarken» av Lars Hansen Morberg og kalte gården han bygde opp Kirkerud. Gården har vært drevet som småbruk ved siden av fiske og annet arbeid. 

Eldste sønn til Lars og Live, Anders, døde som ung i en seil-ulykke. Det ble sønn nr. 2, Gustavus, som overtok gården etter dem. Han drev som ung med frakt med skøyta «Snarensvend» som han hadde berget og fått eiendomsretten til. Hans første og andre kone døde tidlig, til stor sorg. Først i 60-årsalderen med sin tredje kone Lisa, fikk han et barn, Lars. Da hadde han i mellomtiden hatt fosterbarn på gården, en gutt som het Bernt.

Karoline, f. Aalrust i Hemsedal, og Lars, som var de neste gårdbrukerne, hadde 2 kyr, høns, gjess og griser på gården. Ellers var det fruktdyrking som ga inntekt og epler ble sendt med tog helt til Nord-Norge. Lars prøvde seg også med bier og blårev, ved siden av at han drev fiske sammen med et notlag fra Grunnvik. Ja, han bygde også båter. Karoline stelte fjøset, og ellers hus og hjem. Hun reiste også med dampbåten fra Slemmestad til Oslo for å selge frukt og bær på torget. På sine eldre dager brukte hun mye tid ved veven, og har etterlatt seg mange fine ting. De hadde 5 barn med Gustav som den eldste.

Randi Kirstine, f. Graff og Gustav overtok i 1952. Så lenge Karoline orket, var det fortsatt fjøsdrift på gården, men på slutten av 50-tallet ble låven ominnredet til hønseri. På det meste hadde vi 500 høns. Ellers var det blomsterdyrking som ga inntekt av gården og fortsatt frukt, både epler og plommer. Det var mange ulike sorter, både tidlige og seine, slik at torg-sesongen varte en god stund. Grønnsaker ble dyrket til eget bruk og til hønene. Fast var poteter og gulrøtter, sukkererter, bønner og kålrot. Ved siden av gårdsdriften var Gustav kirketjener i mange år. Randi hjalp til både på gården og i kirken, men hadde søm og håndarbeid som sin spesialitet. De 4 ungene manglet aldri klær. Oppgaver manglet vi heller ikke; gården krevde sitt. 

 

Fra 50-tallet og fram til 1977, ble det brukt sprøytemidler på frukthagen mot skadeinsekter. Men så kom Rachel Carsons bok «Silent Springs» oss i hende, og fra og med 1977 er det ikke brukt sprøytemidler på frukttrærne.

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now